VG Mener

Takk for at du har fulgt denne bloggen! Nå legger vi om rutinen og fremover vil du finne alle kommentarene og kronikkene på VGs egne sider.

Nærmere bestemt her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av spanerne i Treholt-saken påsto i gårsdagens Aftenposten at pengebeviset mot spiondømte Arne Treholt er fabrikkert. Det er andre gang på kort tid at nye opplysninger kommer frem som er egnet til å svekke pengebeviset i saken. Pengebeviset, som var en dokumentkoffert med tusenvis av dollar, veide tungt da den tidligere byråsjefen i Utenriksdepartementet for 25 år siden ble dømt til 20 års fengsel for å ha gått i sovjetisk og irakisk tjeneste – mot betaling.
Kilden som nå trer frem virker mer troverdig enn den som trådte frem i boken «Forfalskningen». Den anonyme tjenestemannen som var bokens kilde, bygget sin informasjon på det han hadde hørt fra kolleger i POT. Kilden som nå trer frem, ser ut til å ha vært nærere på prosessen rundt den påståtte fabrikkeringen av beviset.
Dette nye vitnet sier seg også villig til å stille opp for Gjenopptakelseskommisjonen. Dette siste er helt avgjørende fordi kildens troverdighet, og opplysningene han kommer med, kan få en grundig og profesjonell etterprøving.
Dersom det viser seg at opplysningene fra det nye vitnet er riktige, står vi overfor en gigantisk skandale. En slik skandale vil endre synet vårt på den norske rettsstaten og vår nære historie. Av den grunn er det viktig å få en rask prøving av de nye påstandene og bevisene i saken. Da tenker vi på opplysningene om klistrelappene på Treholts dokumentkoffert, som støtter opp under det de to nye vitnene forteller. Også av hensyn til de to POT-tjenestemennene, som har blitt utpekt for å ha stått bak forfalskningen, bør undersøkelsene skje raskt. Dersom påstandene er gale, er det viktig at beskyldningene ikke blir hengende ved de to.
En ting står fast: Denne saken dreier seg ikke om en forfulgt uskyldighet. Arne Treholt hadde som betrodd tjenestemann i UD konspiratoriske møter med fremtredende representanter for sovjetisk og irakisk etterretningstjeneste. Han har selv innrømmet at han fikk godt betalt av Saddam Husseins regime for noe han betegnet som konsulentoppdrag.
Men uansett hvor ivrig politiet var etter å bevise at Arne Treholt var en fullblods KGB-agent, er det hinsides rettsstatens prinsipper å fabrikkere bevis for å felle ham.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag er det 15 år siden folkemordet i Srebrenica. Og på denne dagen gravlegges levningene av 775 nye ofre, som nå er identifisert etter massakren av mer enn 8 000 bosniske muslimer.

Det er viktig å minnes ugjerningen i 1995, slik at noe tilsvarende ikke får lov til å skje igjen.

Og for å sette ord på denne planlagte forbrytelsen mot menneskeheten – folkemord. Samt for å minne verden om at sjefsbøddelen, general Ratko Mladic, fortsatt går rundt som fri mann i Serbia.

I ettertid er både den tidligere serbiske/jugoslaviske presidenten Slobodan Miloševic samt serberlederen i Bosnia-Hercegovina, Radovan Karadžic, pågrepet og siktet for krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Miloševic døde i 2006, mens Karadžic, som ble utlevert til FNs krigsforbrytertribunal så sent som i juli 2008, fortsatt sitter i FNs krigsforbryterfengsel i Scheveningen i påvente av rettssaken mot ham.

At Ratko Mladic ikke er pågrepet er ikke bare en hån mot de tusener som ble slaktet i Srebrenica og deres familier, men mot hele verdenssamfunnet.

Sjefanklager i Haag, Carla del Ponte, sa i 2003 at statsminister Zoran Djindjic hadde lovet henne at Mladic ville bli utlevert. I mars samme år ble Djindjic skutt på åpen gate i Beograd.

Massakren i Srebrenica er det største massedrapet i europeisk etterkrigshistorie. Det er ubegripelig at en rekke land – herunder Norge – formodentlig av diplomatiske årsaker unnlater å anerkjenne denne dokumenterte forbrytelsen mot menneskeheten som folkemord. Folkemord er av FN definert som handlinger «begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan.» Det er imidlertid liten tvil om hva utenriksminister Jonas Gahr Støre mener om dette, og han har strukket seg langt i å uttrykke Norges offisielle holdning uten å ta f-ordet i sin munn.

På denne minnedagen vil vi derfor oppfordre den norske regjeringen om å slutte seg til EU-parlamentets anmodning: Anerkjenn massakren i Srebrenica som folkemord – i respekt for de mer enn 8 000 europeiske muslimer som ble myrdet på statsledernes befaling. Og vi vil legge til: bruk alle nødvendige kanaler og midler for å legge press på de krefter som fortsatt bidrar til å skjule en av verdens verste massemordere – Ratko Mladic.

Rettferdighet har ikke funnet sted før han står tiltalt i Haag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Arrestasjonen av tre terrormistenkte personer med bopel i Norge opprører folk flest. Det forstår vi. Vi har mindre forståelse for at Frp prøver å slå partipolitisk mynt på det hele. Forsøket på å gjøre pågripelsen av de terrormistenkte til en sak om norsk innvandringspolitikk, grenser til kynisme.

De tre pågrepne er alle av utenlandsk opprinnelse og skal ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) være tilknyttet det islamistiske terrornettverket al-Qaida. En opprinnelig uigur (39) er norsk statsborger, en irakisk kurder (37) har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og en usbeker (31) fikk permanent opphold i Norge gjennom familiegjenforening.

Enn så lenge vet vi svært lite om de arresterte. Offentligheten kjenner ikke deres forhistorie, vi vet ikke hva de har holdt på med i Norge, og – som justisminister Knut Storberget (Ap) har poengtert – ingen er ennå dømt. Selv om omstendighetene unektelig er dramatiske nok, og både PST-sjef og statsminister har understreket alvoret ved respektive pressekonferanser, er prinsippet som rettsstaten Norge bekjenner seg til fortsatt dette: Ingen er skyldig før det motsatte er bevist.

«Den norske asylpolitikken har lenge vært utformet med basis i at alle som kommer til landet vil oss og vesten godt. Denne saken viser med full tyngde at det ikke er tilfellet og at vi trenger et skifte i asylpolitikken», sto det å lese på Frps hjemmeside i går. Sitatet kommer fra partileder Siv Jensen, som uttrykte det samme på Dagsrevyen torsdag – samme dag som arrestasjonene fant sted.

Andre Frp-topper har brukt tilsvarende argumentasjon. Spørsmålet da er: Hvilke informasjoner om de pågrepne har Frp som offentligheten ikke har? Vet Jensen at de tre med forsett har planlagt å misbruke asylinstituttet for å etablere terrorceller i Norge? Har Frp selvstendig kunnskap om at de arresterte har peilet ut Norge som base for al-Quaida fordi landet har en innvandringspolitikk som gjør det mulig å samle islamistiske ekstremister her?

Eller er dette stemmefiske i opprørt vann fra Frp? Vi vil i så fall advare mot å bruke disse pågripelsene til å nøre opp under mistenkeliggjøring, generaliseringer og frykt. Hvis Siv Jensen ser seg rundt, gjerne mot land med strengere regler for innvandring enn det Norge har, så vil hun oppdage at ekstreme krefter, terrorister og islamister, oppstår og samles uavhengig av asylpolitikken. Det er nødvendig å ha stramme tøyler i asyl- og innvandringspolitikken, men å spille dette kortet i denne sammenhengen er meningsløst. Terrorister kan avsløres og bekjempes med en velfungerende overvåkningstjeneste, ikke med asylpolitikk.

Terrorister kan avsløres og bekjempes med en velfungerende overvåkningstjeneste, ikke med asylpolitikk.

10. juli 2010

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) kan umulig ha hatt fantasi til å forestille seg hva som ventet henne da hun i fjor høst takket ja til å etterfølge Bjarne Håkon Hanssen (Ap) som helse- og omsorgsminister. For skandalene i helsevesenet ser ikke ut til å ha noen ende under hennes ledelse av departementet.

VGs avsløringer fredag, lørdag og søndag er skremmende lesning. La det ikke herske noen tvil om at det er Regjeringen ved statsråd Strøm-Erichsen som har det formelle ansvaret for å rette opp i feilene og få systemene til å fungere igjen.

Lørdag avslørte VG en usedvanlig rystende tilsynssak mot Nordlandssykehuset i Bodø. To utenlandske leger – Johannes Diermann og Rastislav Kunda – granskes for 13 operasjoner som skal ha gått fryktelig galt for pasientene.

Operasjonene de to kirurgene gjennomførte, og ytterligere tre andre operasjoner utført av andre leger, skulle uansett aldri vært gjennomført ved Nordlandssykehuset. I retningslinjene fra Helse Nord fastslås det at kompliserte kreftoperasjoner i spiserør, bukspyttkjertel og lever, kun skal gjøres ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø – eller på Rikshospitalet i Oslo. Saken ble i vår oversendt til Statens helsetilsyn.

Det helt forferdelige er at de to legene har fjernet helt friske organer fra personer som det viste seg ikke hadde kreft likevel. Lillian Olsen (61), selv operasjonssykepleier som har jobbet ved Nordlandssykehuset siden 1974, er en av disse pasientene. Deler av hennes bukspyttkjertel ble fjernet, og forbindelsen mellom tykktarm og magesekk ble kuttet, slik at mageinnholdet lekket ut i bukhulen. Dette gjorde henne dødssyk. Lillian Olsen er skadet for livet.

I gårsdagens VG fortalte Ole Ivar Jørgensen (35) at småbarnsfaren fikk fjernet bukspyttkjertel, milt, galleblære, tolvfingertar og lymfekjertler – fordi legene trodde han hadde kreft. Men det
hadde han ikke. Nå er han avhengig av medisiner livet ut.

Før dette ble det avslørt at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAHF) ikke bare godkjenner juksere i stor skala til livsviktige jobber i helsevesenet, men har hatt en ledelse som selv er juksere.

Strøm-Erichsen bør raskest mulig komme på banen med en redegjørelse for tiltak som kan berolige nordmenn flest. Det haster virkelig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den israelske regjering med en steil statsminister Benjamin Netanyahu i spissen, er dømt til å tape kampen om en fortsatt blokade av den lille Gazastripen og de om lag 1,5 millioner palestinerne som lever der. Ikke militært, men politisk og moralsk. Det ser da også ut til å synke inn hos flere regjeringsmedlemmer, som nå tar til orde for en revurdering av hele blokaden. Samtidig blir kravet om at Israel må gå med på en internasjonal gransking av den blodige militæraksjonen, bare sterkere for hver dag.

Det foregår en hektisk politisk aktivitet foran og bak kulissene. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har foreslått overfor Israel at en slik gransking skal ledes av New Zealands statsminister Geoffrey Palmer. Storbritannia og Frankrike følger opp og går inn for at EU overtar ansvaret for å kontrollere alle skip med nødhjelp til Gaza for å hindre våpensmugling til Hamas. Og kanskje viktigst av alt – den amerikanske regjering skal underhånden ha gitt israelerne klar beskjed om at fortsatt blokade av Gaza ikke er gangbar politikk. Israels politikk og den palestinske sivilbefolkningens lidelser setter ethvert fredsinitiativ på vent på ubestemt tid.

USA og EU stempler Hamas som en terrororganisasjon – det samme gjør mange arabiske land. Derfor har Israels blokade stilltiende vært godtatt i håp om at den vil svekke Hamas, som står for et meget brutalt styre på Gazastripen. Men virkningen har vært den motsatte. Hamas organiserer og skattlegger en omfattende og lukrativ smuglertrafikk gjennom tunneler inn i Gaza, noe som gjør sivilbefolkningen enda mer avhengig av organisasjonens maktapparat. Som et medlem av Hamas-regjeringen sier til tidsskriftet The Economist: Blokaden er en gave.

I Israel hagler kritikken mot regjeringen – for en dårlig forberedt militæraksjon og for en slett håndtering av det politiske etterspillet. Avisen Haaretz skriver på lederplass at det nok vil være viktig, men langt fra tilstrekkelig om regjeringen nå bøyer av og opphever blokaden, og godtar en internasjonal gransking. Israel har satt seg selv i en katastrofal dårlig situasjon. Derfor må regjeringen snarest mulig utarbeide en helt annen politikk.

Vi deler dette synet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende